5. kyu gult belte

Om jujutsu

Jujutsu kombinerer tradisjonell kampkunst og moderne selvforsvar. Vi trener forsvar mot mange ulike angrep, slik som håndleddsgrep, strupetak, hodelåser, slag og spark, for å nevne noe. I hovedsak trener man to former, goho (hard form - slag, spark, blokkeringer) og juho (myk form - frigjøringer, kast, låsinger).

Vi trener på ulike grunnteknikker, som settes sammen i kombinasjoner. Underveis i treninga veksler vi mellom å trene grunnteknikkene og helt konkrete forsvar mot bestemte angrep.

historie.gif

I Romerike Jujutsu Klubb trener vi en stilart som heter Kei Wa Ryu.

Kei Wa Ryu vil på norsk ha forskjellige tolkninger, men rett fram kan det oversettes med: kei - pionér eller utforsker, wa - harmoni og ryu - stilart eller skole. Navnet viser til ønsket om å utforske og utvikle et sammenhengende jujutsu-system, som både er tilpasset moderne behov og er i tråd med de prinsipper Yamaue Soke lærer ut i sin aikijutsu.

Stilens grunnleggende prinsipper er hentet fra Shorinji Kempo, Yamaue Ryu Aiki Jutsu og praktiske tanker rundt moderne selvforsvar.

Grunnteknikkene er også i systemet satt sammen i kombinasjoner der man trener konkrete forsvar mot bestemte angrepsformer. Disse utgjør pensum til de forskjellige gradene, men skal kunne varieres mer og mer fritt desto lenger man har trent.

Det som er beskrevet ovenfor er forholdsvis likt i de forskjellige jujutsu-klubbene og stilene man kan finne i vesten. Hovedforskjellen er at vi i Kei Wa Ryu benytter de harde teknikkene - slag og spark - fra systemet Shorinji Kempo i kombinasjon med prinsipper og bevegelser fra japansk aikijutsu slik Yamaue Sokei underviser det, der leddmanipulasjon og smertebaserte kast dominerer. Det som er vanligst å finne, er jujutsu som er mer påvirket av judo, med mye kroppskast, pluss karateaktige slag- og spark. Grunnprinsippene blir dermed til dels forskjellige, selv om teknikkene for en nybegynner ser forholdsvis like ut.